Iris

 

Det var ikke lenge igjen til termindato da Adina kontaktet meg. Både hun og mannen hennes var interessert i fødselsfotografering av fødselen de snart skulle igjennom. Meg og Adina avtalte derfor for å treffes, slik at vi kunne bli litt bedre kjent og diskutere hva slags forventninger vi begge hadde. Samtalen gikk lett og både meg og Adina var opptatt at det var det følelsemessige aspektet som var det viktige. Og det er jo nettopp dette som er kjernen i mine fødselsfotograferinger; fange følelsene, kjærligheten, støtten mellom den kommmende mammaen og pappaen og ikke minst øyeblikket i det man får møte barnet sitt for første gang.

 

 

Noen få dager før termin fikk jeg en telefon fra paret. Nå var det muligens noe på gang, men etter en sjekk på sykehuset, ble konklusjonen at hun ikke var i fødsel riktig enda. Men morgenen etterpå fikk jeg alikevel en gladnyhet om at hun og mannen var innlagt på sykehuset - ting var definitivt på gang! Jeg fortet meg det jeg kunne og satte kursen mot sykehuset. Sakte gikk det på glatt føre og når den lokale bensinstasjonen i tillegg var tom for diesel og jeg måtte ta en omvei for å få fylt drivstoff, ble jeg en smule stresset. Ting gikk alikevel veldig bra, og det var overhodet ingen grunn til å stresse for når jeg omsider kom frem ved fødeavdelingen hadde Adina akkurat kommet over i den aktive delen av fødselen. Timene gikk og det ble stadig mer fremgang i fødselen. Mannen hennes, Ole Petter var en utrolig god støtte, og det var rørende å se samspillet mellom dem. Jeg tror man skal lete lenge etter varmere og mer omsorgsfule mennesker enn disse to. Noe også jordmor bemerket flere ganger.

 

Litt før klokken 22.00 på kvelden lille Iris Chantel sin ankomst og gleden, lykken og forelskelsen var total fulkommen for den nybakte familien på tre.